Sult

3 dager siden jeg prøvde å faste. Slik foreløp dagen seg:

kl. 0450
Blir vekket av min kjære navnebror Tijan. Opp å spise frokost. Jeg var egentlig mett etter middag kl 12 på natta, så jeg spiste en halv bagett (les: 2 skiver formloff) og kølka i meg vann så magen sto som et trommeskinn. Legger oss til å sove igjen.

kl 0730
Jeg våkner opp av at magen skiker etter mat, den vet så utrolig godt at den ikke får mat i dag, men sola har stått opp, så jeg legger meg til å sove videre og leser litt (Leonard Cohen: Skjønne tapere, kjempefin bok!)

kl 1200
Egentlig ikke hverken mer eller mindre sulten, går overraskende fint. Jeg er på et planleggingsmøte på kontoret. En liten utfordring å komme seg til og fra møtet i sola. Er den varmeste dagen på lenge her nede. Men møtet går helt fint og jeg føler meg oppegående. Begynner kanskje å få litt vondt i hodet..

kl 1500
Ser med grådighet på det som føles som de siste dråper med fuktighet forlate kroppen til fordel for doskåla. Får et tips om å gå å legge meg til å sove litt, det gjør dagen kortere.

kl 1730
Våkner opp, på dette tidspunkt begynner jeg å bli sulten. Går å tar meg ett bad i havet.

kl 1850
Nedtellingen har begynt. (ikke før faktisk). 20 minutter til vi bryter fasten, jeg begynner å føle en viss skuffelse. Var dette alt?

kl 1900
Folk smører på brødet sitt og rører i teen. Har aldri sett gambiere så punktlig som nå.

kl 1910
Hverken før eller senere, begynte vi og spise. Jeg spiste en halv bagett (les 2 skiver formloff) og har aldri vært mer mett i hele mitt liv.

Konklusjon
Når man står opp om morgenen, og ikke spiser, så er det litt sånn merkelig, men jeg følte meg ikke frista i det heletatt til å spise eller drikke. Når jeg først spiste så føltes det mer unaturlig. Det var faktisk vanskeligere å ikke se på gambiske jenter uten bejær, eller ikke tenke stygge tanker eller banne (som også er endel av fastinga) enn å ikke spise. Jeg hadde jo psykisk forbreda meg på å lengte etter mat og drikke, og delevis drives til vannvidd. Jeg, den glade norske laks som aldri har vært sulten i hele mitt liv. På en annen side er det en utrolig mestringsfølelse da. Jeg klarer meg en dag uten mat og drikke liksom. Hva er det magen min skriker etter? Med tanke på at jeg er i et helt fremmed klima så var jeg jo veldig forsiktig da. Jeg var stort sett innendørs hele dagen, og sov ganske mye.
En dag med faste gikk helt greit, men 30 dager. fy fader ass. det står det respekt av...

Ti