Tubaen min

Ja så skal den få en egen post, selv om den ikke har fått så mye annen oppmerksomhet i det siste. Da jeg tok avgjørelsen på å ha med meg tubaen ned var det med tanke på kulturutveksling på høyt nivå. Gleda meg til å se ansiktene til de som aldri hadde sett en tuba før. Men allerede da så jeg utfordringene i forhold til hvor mange situasjoner som kunne oppstå der jeg kunne børste støv og ta med mitt gyllne monster. Da jeg kom ned hit bestemte jeg meg for å fokusere på de nye instrumentene jeg ville lære meg, det burde være en fordel å kjenne gambisk musikk på dens egne premisser før man kommer med sitt eget instrument og skal fusjonere. Og det er vel her jeg står den dag i dag. Etter en 3 måneders lang og hard kamp har døra inn til wolloftrommeverdenen åpnet seg på gløtt for meg (stemmer det, uansett hva jeg har sagt før), og jeg har ennå ikke en egen kora jeg kan øve på hjemme. Allikevel begynner leppene mine nå å verke av forventninger til hva som en dag skal komme. Det ble i midlertidig ikke denne måneden heller. Alagie og jeg fant ikke frem til en plan som passet før foreldrene mine kommer på besøk. Men nå har jeg ombestemt meg litt i forhold til hvordan jeg har lyst til å gå frem i min fusjonering av tuba og Gambia. Jeg har lyst til å lage et mer type fast band, kanskje sammen med noen venner rundt min egen alder, tenker da spesielt på noen xFK’s, og øve endel og kanskje prøve og skaffe noen gigs og sånn. Det hadde vært morro. Men slik planen min ser ut nå har jeg ikke noe særlig tid til å starte opp noe sånt før mars, så vi får se da...

Ti