På oppløpsiden!

En travel ettermiddag sykkelen var sliten, og jeg frisk og rask speidet etter bustaxi til en helt annen by enn den jeg var i. Alle andre prøvde også å kapre transport, så jeg klinte til. Tenkte utenfor boksen på et vis. Det var rushtrafikk i løpetempo, jeg klarer det tenkte jeg. Satt på sprang, litt sikk sakk, en to tre og hopp! Fikk akkurat som planlagt tak i lemmen bak på lasteplanet, heiste meg opp, og på veien var jeg. Det var endel skuelystne langs veien for å formulere det slik. Der jeg etter beste evne prøvde unngå å snuble i biler eller hva det var, siktende på nummerskiltet, hørte jeg bruset. Det var som oppløpsiden på 4x10km stafetten på Lillehammer i 94. Jeg var der, likeledes var jeg nå. Bare denne gangen var det jeg som halset mot målet med folk heiende på hver side. I mål ble jeg bare pent nødt til å strekke armene i været i triumf. Og selvsagt vinke til publikum.
Skulle ønske jeg kunne telepatere til dere, utrykkene i ansiktene til de som allerede var på lasteplanet. De hørte bruset, men så meg ikke før trynet mitt tittet over kanten. Det er ikke mange hvitinger her, og jeg garanterer at ingen tok i bruk så mye fantasi at de forespeilet hva som var i ferd med å skje. Uforglemmelige fantastiske uttrykk!

Jens