Nåh, skal dere høre her.
Som jeg allerede har skrevet, så er det Ramadan her nå. Fastemåneden i Islam. Og som en del av kulturutveksling og det å oppleve Gambia, har jeg planer om, i morgen, å faste sammen med noen av folka her. Dvs. ikke spise eller drikke mellom 6 på morgenen til 8 på kvelden. FOR ET STUNT!
Får de det til en måned skal jeg klare det en dag...
Legger selvfølgelig ut en oppdatering på hvordan det gikk...

Tenkt på meg inn i mine siste spisende timer!

Klem Ti

Her kommer det noen bilder fra dagliglivet i Gambia!
Dette er utsikten til jens når han våkner om morgenen!

Tijan vasker klær i bakgården (i bøtter)
Folk som har sikra seg VIP tribuneplass i et valgkampanjemøte
Noen bilder fra Regntiden:


Det var en gang en vei...
Søte Jankuba og 4 kg ketchup
jadda!

Jeg har kjøpt meg sykkel!
En fiiin Diamant damesykkel med ett gir og bagasjebrett. Perfekt for korte og lange strekninger på flate gambiske veier. Her på lørdag sykla jeg til Lamin, det er 1/3 av veien ned til Senegal, tok meg en halvtime. Så gjett om jeg og Jens skal på sykkeltur til Senegal når Jens får seg sykkel.
"second hand" sykler fra Europa er ganske dyrt her nede faktisk. Det regnes som sykler med kvalitet. De nye syklene her er kjempefete, men dempere, importert fra Kina og blir ødelagt med en gang. Har funnet ut at det lønte seg da, isteden for å ta taxi hele tiden. Og ja, det kunne faktisk hende det hadde lønt seg å ta taxi skulle vi ikke vært her så lenge. En taxitur koster 5 dalasi, eller 1,25 kr, men taxiene går i ruter da, som busser i Norge, så skal man lagt må man bytte underveis og sånn. Tilbake til sykkelen min.
Er det noen som vet om Diamant er norsk merke? Jeg trodde det først, men så fant jeg noen tyske klistremerker på den... Jeg så hvertfall flere DBS sykler der jeg var å handla, men endte altså opp med Diamanten min.
Så ikke bli overrasket hvis du ser en brun Christian i et lite glimt som fyker av gårde før du får sett hva det egentlig var du så, det er bare jeg som har tatt meg en sykkeltur innom Norge. For Diamanten min tar meg hvorhen jeg vil!

Er forresten bare å poste kommentarer hvis dere vil...
Og beklager den elendige bildekvaliteten, men vi har bare modem her, og det tar så sykt lang tid å laste opp bilder hvis de skal være ordentlige.

Klem fra Tijan

Ramadan har kommet, og valget har gått.
President Jammeh vant med 67 %, noe som er historisk høyt for APRC. De to tidligere demokratiske valgene Gambia har hatt, har APRC vunnet med mindre overtall. De vant 13 av 14 provinser, så praktisk talt sitter de på all makt i landet. Vi har sett vill jubel i gatene, men har også hørt teorier om valgfusk i de mørke bakgatene. Enten man er for eller i mot har alle sterke meninger om Presidenten. Opposisjonen UDP fikk 26 % og NADD fikk 6 %.
Har egentlig masse fakta/historier om hva Jammeh gjør og ikke gjør men uten noen sikre kilder. Kan dessuten være direkte farlig å uttale seg skarpt mot han her nede. Folk forsvinner og sånn.

Ramadan er muslimenes fastemåned. For oss, betyr det at det ikke blir spesielt intense fotballtreninger på Jens, og for meg at det ikke blir noe trommeprogram rundt omkring. Program er praktisk talt når gambiske musikere er på jobb. Det er gjerne noen som leier de inn til en spesiell annledning som f. eks. bursdag, bryllup eller navneseremoni. Men jeg og Bouba kommer til å fortsette å ha trommetimer på stranda 2 ganger i uka da. For de fleste som bor her, betyr jo Ramadan at de ikke kan spise mens sola er oppe. Praktisk talt mellom 8 og 7. De fleste jenter/damer dekker seg til mer. Det er ikke veldig vanlig med hijab her, men under ramadan bruker de fleste det...
Vi ser frem til en roligere måned hvor vi skal få tid til å fokusere mer på å lære oss wollof, men også prøve å skrive mer her på bloggen eventuelt artikler osv.

av Tijan

Valget i Gambia
I dag går 670,336 (registrerte) velgere til urnene for å bestemme hvem som skal styre landet de neste 5 årene. Nåværende president Jammeh (bildet) og hans parti A.P.R.C. regnes av de fleste som favoritten. Han sier selv at han ikke er politiker, han jobber med å utvikle landet. Valget mellom han og opposisjonen sier han er valget mellom "progress and retrogression". Han har også i løpet av de siste dagene kommet med en kontroversiell uttalelse om at han ikke vil jobbe med å utvikle de provinsene der han ikke får flertall.
Advokat Ousaineou Darboe er UDPs presidentkandidat. Dette opposisjonspartiets valgsak er å bedre gambiske bønders situasjon ved gi de bedre tilgang til det internasjonale markedet. (hvis jeg har forstått det rett). Gambias største eksportvare er peanøtter. Dette partiet regnes for å stå til høyre for A.P.R.C, og er slik jeg har forstått det Jammehs sterkeste motstander.
Det siste opposisjonspartiet er NADD og deres presidentkandidat Halifa Sallah. NADD er det sosialistiske opposisjonspartiet, og de fokuserer på bedre opplysning av folket, en sterkere demokratisk struktur og en strengere økonomisk politikk.

De gambiske stemmeurnene er unike i Afrika. De er laget av en tromme, med en klokke på innsiden. Når stemmeseddelen slippes i urnen treffer den tromma og klokka slik at de lager en lyd. Slik forhindrer man at folk jukser, og stemmer flere ganger. Det er derfor forbudt å spille trommer, samt å sykle i nærheten av valglokalene i dag.
Du kan følge med time for time på nettavisen http://www.freedomnewspaper.com/ hvis du skulle vært interessert.
(Kilder: avisene "The Point, og "Freedom")

Her kommer det en liten oppdatering fra Tijan (Christian).
I Gambia står alt bra til. Vi har vært her i 3 uker nå og vi begynner å føle at ting begynner å slå seg til ro. Det har vi egentlig gjort de siste 2 ukene men allikevel er det noen småting som må på plass. Leiligheten vår er i 2. Etasje av en tidligere restaurant, og er schææær (se bildet). Vi har 4 soverom, 3 bad, kjøkken, stue og stor balkong så pusterom har vi nok av. Vi har ikke pyntet noe særlig her enda, vi har jobba mest med å få tak i ting vi trenger, som utstyr til å lage mat og å reparere alt vi har klart å ødelegge til nå. Blant annet har vi ødelagt 3 dører, en stekepanne, og en kjele. Ting er ikke konstruert for hardhendte norske vikinger her...
Inntrykkene er mange og overveldende, og jeg har vel ennå ikke forstått, selv om Jens har fortalt meg det mange ganger, at vi er i Gambia, og at dette vil være hverdagen vår i 8 måneder fremover. Det er for godt til å være sant, samtidig som jeg merker alvoret ved å være så langt unna sine beste venner og sin egen kultur.

Det som har gjort mest inntrykk på meg de 3 første ukene har vært den utrolige gjestfriheten ECCO har tatt oss imot med. Vi ble fort adoptert inn i ECCO-familien på Cape Point, hvor vi ofte er innom og henger med gutta og spiser lunsj. Jeg har jo også trommetimer på stranda sammen med trommelæreren min Bouba 3 ganger i uka. Det er stas. Vi går ”easy easy” nå i begynnelsen da. Gjelder å få dreisen på hvordan behandle skinnet, og ikke minst prøve å pønske ut hvor pulsen ligger. Det var skikkelig artig å være med Bouba på jobb for første gang. Det var på en navneseremoni i Banjul.
En navneseremoni i Gambia har jeg funnet ut er ganske lik en dåp i Norge. Hvertfall hyggestunden etter navneseremonien. Selve seremonien i Moskeen var jeg ikke med på. Stort sett masse tanter som sitter og skravler og ler. Mennene rømmer og ungene leker sammen, og det er mye god mat. Det som er anderledes ble jo klart for meg da trommegruppa til Bouba (inkludert meg som læregutt) dukket opp. Gutta hamra løs på trommene og tanter med små og store romper var oppe etter tur og rista og vrikka og trampa og klappa. En av tantene skulle selvfølgelig dra opp meg, det morsomste de vet er å se en ”toubab” (som betyr hvit mann på wollof) danse. Og som de fleste som kjenner meg vet vel at man ikke trenger å be meg 2 ganger. Jeg kjørte en klassisk knær-frahverandre-sammen-frahverandre-sammen til det jeg gjetta var pulsen. Litt uti der begynner jeg å lytte febrilsk for å finne brekket (en slags avslutning før neste danser skal ut i ringen) og da det kom seifa jeg med en beskjeden rompevrikk. ”The crowd went wild” og jeg hadde tydeligvis bestått...

Ellers er det jo regntid i Gambia nå. Det betyr at det regner litt eller MYE stort sett hver dag. Gater blir elver, og alt stopper opp når det er som værst her. Det er dårlig med dreneringsystemer her, så bor du i en grop så ligger du dårlig ann.Jeg har sett folk kjempe harde kamper mot vannmassene som for ente gang tar seg inn i huset deres.
I dag er det valg (se egen post) så nå skal jeg hjem til familien min og valgvake. Har så mye jeg har lyst til å fortelle men må vel dele det opp, så det ikke blir så mye på en gang. Jeg tenker på alle dere der hjemme, og mine fredskorpskolleger i India og Guatemala. Håper alle har det bra.

Klem fra Tijan

Nå tror jeg at jeg begynner å skjønne litt hvordan ting funker på den internettsiden her, så snart dukker det opp noe ordentlig.
Har blandt annet lagt ut linken til våre kjære klassekamerater Brita og Helle som er i India.
Se på den!
Snart kommer en lengere oppsummering fra meg og jens om hvordan de 2 første ukene har vært, åssen leiligheten er, de største begivenhetene samt litt bilder. Gled dere!
Mailen min funker forresten ikke nå, så beklager at jeg ikke svarer på mail de som har prøvd å sende det.

Klem fra Tijan

Her skal altså jeg og Jens skrive litt om hvordan det går og hva vi faktisk driver med her nede i Gambia for venner og kjente og evt. andre som er interessert. Så slipper vi alle disse fellesmailene.
Har ikke helt kommet inn i det her bloggreiene ennå, men jeg regner med at det snart kommer en oppdatering og vi lærer oss hvordan det her funker etter hvert.
For de som eventuelt ikke kjenner oss fra før, kan jo begynne med og fortelle at vi heter jo ikke Jens og Christian lenger, vi heter Jankuba og Tijan, og vi bor i Gambia og skal gjøre det i nesten nøyaktig 8 måneder til. Her skal vi spille fotball, trommer, synge og danse og kose oss masse fremover! Vi driver også å lærer ett av de lokale språkene her wollof. Kanskje vi tilogmed legger ut et lite wollofspråkkurs her, hvem vet. Vi vet hvertfall at vi skal prøve å skrive litt om hvordan vi har det men også skrive litt om hvordan ting fungerer her nede og vi skal også prøve å få tatt noen bilder å legge ut.

Klemmer fra Jankuba og Tijan