En kort tur innom hverdagen

Da var det hverdag her i Gambia igjen, den består av at i en uke nå har alle avtaler blitt avlyst, og jeg har sitti hjemme og øvd kora, stappet norsk godteri, følt meg litt ubrukelig og ellers ikke stort, før i dag, hvor jeg både har et intervju, en trommetime og en deadline å kaste meg imellom, og nesten ikke tid til noen av delene. Det er Gambia i en nøtteskall. Og for de som tenker at, 3 ting på en dag, det er jo ikke stort, så må jeg fortelle det at i Gambia brude du aldri finne på å gjøre mer en 1 ting hver dag. Hvertfall aldri hvis planene involderer å møte forskjellige mennesker til forskjellige tidspunkt. Det blir bare krøll. Hvorfor? Det er ikke lett å sette fingeren på. Det dukker alltid noe uventet opp, men fellesnevneren tidsfølelse er dekkende.
Dette lærte jeg av hard erfaring i november-desember, vet ikke om dere husker at jeg skrev om at jeg hadde så lyst til å gjøre så mye mer enn å lære instrumenter. Jeg syklet rompa av meg rundt i hele området her, besøkte råd og organisasjoner, ble ikke noe som helst sammarbeid, jeg hadde jo instrumentaltime 2 timer hver dag, så jeg hadde jo ikke tid... Håper allikevel båndene jeg knyttet skal komme til nytte senere i oppholdet.

Nå er det jo heller ikke lenge til vi får besøk her i Gambien, i overimorgen kommer jazzklassen fra Sund, jeg har fått visse instrukser om hvem jeg skal plage mest av en viss bisse, men skal nok for det meste ta godt vare på de. Gleder meg fryktelig mye til å dra tilbake til Njawara igjen, der jeg var på besøk sammen med fjorårets jazzklasse. Når besøket vårt drar hjem skal jeg tilbake dit å bo der en måned, men det kommer jeg tilbake til senere.

Tijan Susso