Heldagsjobb å leve.

Å venne seg til å lage mat fra bunnen av, vaske klær for hånd, gjøre rent leiligheten, ta oppvasken, alt uten strøm og innlagt vann, tok litt tid. Det er ikke gjort i en fei, det er hardt arbeid og ikke minst tidkrevende. All ære til de som gjør dette bestandig, og da mener jeg spesielt gambiske kvinner. De fleste kvinner her vet litt for mye om hva hardt arbeid er, spør du meg. Da vi endelig begynte å kommme inn i rytmen, skaffet vi oss likegodt hushjelp (les innlegget til Christian).
Det hele var endel av vår travle, slitsomme men også fantastisk lærerike hverdag. Jeg opplever hver dag, inntrykkene er mange og skal ikke legge skjul på at jeg trives godt. Det er en drøm som har gått i oppfyllelse å flytte tilbake til Afrika. Som endel av dere vet tilbragte jeg endel av oppveksten min nettopp på dette kontinentet. Å bo her i voksen alder (noen rynker sikkert på nesa av påstanden voksen, men.. :) , er ganske så anderledes, men minnene strømmer på. Jeg legger så mye bedre merke til alvoret, også til lek og moro, men desperasjonen i et undertrykt og fattig folk er til å ta og føle på. Det tynger. Likevel er det en positivitet og livsglede mange har mye å lære av. De vet å more seg, spesielt med musikk og dans. Og alle i Gambia er jo selfølgelig ikke like, de har MTV, rånere, nattklubber, frossenpizza og alt annet man kan tenke seg. Men igjen, bare et fåtall har tid til de store "utskeielsene".
Etter 3-4 uker med litt kaos, dvs bli kjent og introdusert etc, har jeg nå noe jeg kan kalle en hverdag. Våkner av trafikken på Kairaba Avenue ca kl 07, reiser til kontoret i Bakau, reiser videre til språktime på Kape Point, reiser hjem ca 15, reiser til byen Lamin ca 16 og starter fotballtreningen kl 1715 (er både trener og spiller), forlater Lamin 19 og er hjemme igjen i Pipeline ca 20. Da er det deilig med en dusj, må bare hente vann i brønnen først :) Fotball er hver eneste dag bortsett fra dagen etter kamp. Språktimene er ca 3 ganger i uka, kontoret blir de dagene jeg ikke er fullt så jævlig sliten. Overskudd til å oppleve mer av Gambia, skrive mailer, blogge, lære wollof og annet håper jeg kommer sigende. Jeg begynner å finne rytmen, og jeg gleder meg ubeskrivelig til fortsettelsen.

av Jankuba