Bakgårdsrotta Rasmus

Det var ikke lenge etter at vi kom hit til Gambia vi stiftet bekjentskap med bakgårdsrotta vår. Jeg har vel nevnt han i en sammenheng tidligere, men jeg syns han fortjener en egen post. Nå er det vel riktigere å prate om Rasmus i fortid. Han døde nemlig i dag.
Det startet i går kveld da vi hang ute med naboene våre og drakk Ataya og stotra frem fraser på wollof, noe vi gjør rett som det er, da Rasmus løp over tunet. Var faktisk første gang jeg så hele rotta på en gang og han var ganske stor. Nabokona spurte om jeg hadde spist rotte før, jeg fnøs og sa at nei det har jeg da ikke. Nei, for hun kunne nemlig fortelle meg at det er kjempegodt. Jasså sier jeg, det hadde jeg ikke trodd, og mer prata vi ikke om den saken...
Da jeg kom gjennom porten etter å ha vært på trommeprogram sånn i 8-9 tiden søndagskveld roper Mariama, naboens 2. kone, ”kai leka rer” kom og spis middag. Tror du ikke de hadde tatt Rasmus du a. På fatet lå’n (se bildet). (kamera klarte ikke fokusere i mørket...)
Jeg spiste jeg! Innmari godt!

Tijan