Toeff i trynet, mo i knaerne... Skrevet ca 10.nov

Blogger i bolker. Det blir saann naar man er travel, og elektrisiteten er uberegneligheten selv. Siden sist har det skjedd ikke saa rent lite. Blant annet har jeg blitt hovedtrener for Sateba United. Sateba United har blitt valgt ut til aa representere "kommunen" Kombo North i en turnering som avgjoer hvem som er sjef i denne landsdelen. Delen heter Western Division. Western Division er den mest folkerike av i alt fem landsdeler. Skal ogsaa nevnes at Gambia er et lite land. SU er ogsaa klar for kvalifisering til nest hoeyeste divisjon. Gaar vi gjennom, maa vi profesjonalisere driften av klubben betydelig. Vi jobber hardt paa mange fronter. Den economiske kabalen er tornen i oyet, alt annet ser ut til aa vaere paa plass ved sesongstart. Uvurdelig laering for meg aa vaere involvert i hele prosessen. Har faatt mer tillit enn jeg synes jeg fortjener, og det hele er litt uvirkelig. Har ogsaa blitt plukket ut til aa vaere assistenttrener for et sammensatt bylag som skal konkurere mot andre byer i hele Gambia. Dette er en turnering som gaar over noen uker. Dette er altsaa et kortere forbigaaende engasjenent. Det kan jo fort mitt andre engasjement ogsaa bli, hvis resultatene uteblir :) Min stoerste stoettespiller Christian Bull nevnte noe om at jeg tar utfordringen paa strake armer. Han nevnte derimot ikke at jeg skjelver i knaerne. Maa aerlig innroemme at jeg noen ganger er naer ved aa kaste opp av presset. Snakker ikke bare om laget, men hele prosjektet, ja hele oppholdet. Av og til nummen i kroppen og soevnloes om natta. Svett og kvalm, og sommerfuglene i magen flakser saa kraftig at jeg letter fra bakken i angst, hvor jeg lurer paa om jeg takler alt sammen. Paa den annen side, med god hjelp fra de rundt meg, aa roe nerva saann noenlunde. Har det bra, har det toeft, ville ikke vaert foruten. Dette vokser jeg paa. At jeg bruker saa mye tid paa seniorlaget var ikke meningen til aa begynne med, det bare ble saann. Etterhvert vil jeg jobbe med junioravdelingen, men det vil gjoere mye for hele byen aa etablere et lag i nest hoyeste divisjon. Det blir isaafall foerste gang et lag fra Lamin gjoer nettopp det. Veien blir veldig toeff, det er sikkert. Arbeidsmengden de siste ukene har vaert i meste laget. Mer enn 50 timer i uka har gaatt med, inkludert reisetid paa sykkel i ekvatorsola. Helt noedvendig at jeg reduserer og balanserer min involvering i fotball. Den prosessen begynner jeg paa naa. Jeg har mye annet jeg maa gjoere. Saa faar jeg finne meg i at, aa gjoere alt jeg ville ha gjort, blant annet laere noe wolloftromming, blir droppet. Eplet er bittelitt surt, men jeg tenker paa pose og sekk, og da er det enklere aa svelge. Jeg gir imidlertid ikke opp wollofspraaket, det gaar ujevnt sakte men sikkert fremover. Jeg tar utfordringene, men strake armer er vel tatt i av Christian. Jeg vil takke ham for all stoette, hjelp og oppmuntring. Det betyr enormt mye at han er her. Han lytter, han forstaar og han gir gode raad. Hadde vaert sjanseloes uten.


Jens