Kjempe personlig post...

Da var den her... Jeg har ventet på den lenge, og nesten begynt å tro jeg slapp unna. Jeg merket den ikke så lett, den smøg seg innpå som en katt en mørk natt. Det tok noen dager, det var en prosess før jeg skjønte hva som foregikk. Hjemmelengselen har kommet over meg. Ingen heftige gråtende netter, bare et savn, en følelse av at noe mangler. Et savn etter hjemmelaget pizza. Etter å putte snø i nakken til lillebror. Etter å ha på seg tjukk ullfrakk og skjerf og lue og votter. Etter å ha alle de gode vennene mine rundt meg, etter en god fest med venner som kjenner meg og som jeg stoler på. Det hele startet så vidt med mange koselige mailer hjemmefra. Så tikket det inn et par meldinger på mobilen om snøfall (aldri, hadde jeg trodd dette ville være en utløsende faktor til hjemmelengsel), så fulgte en telefonsamtale med Ane, og så en med lillebror og mamma. Men begeret rant over nå i helga da jeg og Jens kjøpte oss en flaske rødvin. Dette hadde vi prata om lenge, og for første gang siden vi ankom Gambia skulle vi kose oss med vin. Og like sikkert som at rødvinssmaken i munnen var en etterlengtet opplevelse, dukket det opp assosiasjoner til lange, dype og lattermilde vinnetter, koselige fester og varme venner. Plutselig for første gang (på ordentlig) her i Gambia satt jeg og Jens og mimra om felles kjente og ukjente, om sundsand og glade dager på forbredelsesuker osv. Det var jo virkelig på tide, samtidig som det var å oppdage en blåveis du har fått uten å ha lagt merke til det.
Så alle dere som føler dere truffet nå, (pluss endel flere); jeg savner dere masse! Og jeg bruker (dessverre) nå det overskuddet jeg har fått samlet opp igjennom ved få hodet over vannet her i Gambia til å tenke på hvordan dere har det der hjemme og av og til skulle jeg til og med ønske jeg kunne fryse litt sammen med dere. Men dette har jeg vært forbredt på, så jeg klarer meg fint.
Glad i dere alle sammen! Ikke frys, sett på varme klær, og ikke drikk dere i hjel på kakao eller no. Jeg skal nyte neste høst med kalde mørke netter med dere. Og (atter) en gang skal vi dele en flaske rødvin og tenne stearinlys og høre høstvinden suse utenfor tykke vegger av tre. Vi skal snakke om livet, om verden og om andre ting det er fint å snakke om.

Christian