Dagene flyr her nede i Gambia, akkurat som de sikkert gjør der hjemme og det er rett og slett litt tungt å innse. Jeg merker så smått at en aldri så liten følelse av panikk begynner å bre seg igjennom meg. Hva om jeg ikke får gjennomført noen av planene jeg hadde for året? Hadde jeg egentlig noen planer? Har jeg noe som helst å gjøre her nede???
Det jeg driver med nå om dagen da, er at jeg fortsetter å prøve å lære meg wollof, har møtt på en kneik nå, som er vanskelig å komme over. Trommetimene med Bouba går veldig bra, jeg forstår litt mer for hver time vi har, og jeg må jo stolt innrømme at han har sagt at når Ramadan er over, så skal jeg få lov til å være med i trommetroppen hans i Banjul. Se for deg meg og 4 gambiere som banker løs på trommer til dansende gambiske damer med store romper liksom...
Det skal taes bilde av!
Ellers har jeg begynt å ta koratimer. Det er gøy det. Kora er et strenginstrument med 21 strenger, som blir brukt av mandinkastammen. Det er endel å holde styr på, men jeg slutter ikke å la meg facinere av de vakre melodiene og de groovy riffene som hører til dette instrumentet. Skal etter hvert prøve å leke Jali (gambisk musiker som har arvet sitt yrke, også kalt Griot) og skal prøve å bygge min egen kora. Eller hvertfall være med på prosessen.
Så jeg har jo ting å drive med, det er ikke det. Men jeg vil gjøre så mye mer. Spørsmålet er om jeg har tid, og overskudd. I et så fremmed klima kan en hard økt på 3-4 timer være mer en nok i løpet av en dag. Det jeg har lyst til å gjøre fremover er å besøke andre NGOs som kanskje holder på med barn, menneskerettigheter, utviklingsarbeid, musikk osv. bare fordi jeg er interessert i å finne ut hva som skjer her nede, og kanskje hvis sjansen byr seg, så engasjerer jeg meg i noe arbeid.
Ellers så tar det på litt det Jens skriver om da, i forrige post. Det er tungt å ikke bare vite, men også se og skjønne hvor utrolig fattige noen av folkene rundt oss er. Det er uvant kost for en stakkars bortskjemt nordmann.

Masse hilsninger til alle hjemme og i andre land.
Klem fra Tijan