Binta og Lamin!

Våre kjære venner stråler om kapp med sola! Etter endel vanskeligheter med å spore de opp, har jeg nå endelig møtt de. Begge babler i vei på norsk, de ler mye som jeg husker de gjorde. De har vokst, men var lett gjenkjennelige ja. De er seg selv like, og det var sterkt å møte de. Det er så kult! Jeg hadde håp, men ingen anelse om at jeg skulle se de igjen da vi tok farvel ved klokketårnet i gårdsplassen på Sund våren 2005. Men her er vi nå da, høsten 2006 i byen Bakau i Gambia. Skal hilse så mye til kjente og kjære!
Binta og Lamin var fredskorpsere da, jeg er det nå. Dette er også en hyllest til Sund folkehøgskole, Fredskorpset og ECCO International som arrangerer utvekslingsprogrammene. Takk skal dere jaggu ha.

Jens