Rastaministeren!

Dette var en kar Christian og jeg møtte ganske tidlig i oppholdet. Vi var på stranda en søndag og nøt solsengene og livet generelt. Noen karer spilte fotball nede i vannkanten. Dette var midt i ramadan, de fasta, men likevel beina de rundt å svetta i sola. Jeg kunne ikke dy meg, og rusla ned å joina dem. Jeg holdt ikke ut særlig lenge, klokka var rundt tolv og varmen var kvelende. Omsider la de ballen dø de også.
Vi ble sittende å prate med kara utover kvelden. Jeg var fascinert over aktivitetsnivået deres. De verken spiser eller drikker under fastinga, og jeg var skeptisk til så mye trening under grillen. Pøh, når du trener gjør det ikke så vondt å være sulten, smalt det fra han. Vi diskuterte mange temaer den kvelden, spesielt politikk. Han hadde sine meninger, og planen var å bli minister. Han var dønn seriøs og hadde prioriteringene sine i orden. Han snakket varmt om utviklingen av landet. På en helt annen måte en sludderet presidenten kommer med. Han talte det jeg kaller en diktator midt imot. Det er det ikke altfor mange som tør gjøre her. Kunne jeg stemt, hadde jeg helt klart stemt på rastaministeren istedenfor presidenten. Et langt bedre alternativ som statsleder enn den nåværende. Go rastaboy!

Jens